Svenskene er dårligst til å forstå nabospråkene sine

Ja, du läser rätt. Detta är en text på norska om statusen för modersmålen i de nordiska länderna, ur senaste numret av magasinet Svenskläraren med tema Nordisk utblick. Rubriken säger allt om varför du bör ta dig tiden att läsa just denna artikel.

– Elevernes umiddelbare forståelse af de skandinaviske sprog er faldet de sidste 20 år. Ingen tvivl om det. Som jeg ser det, handler det mest om elevernes evne til at blive i en situation som er akavet eller hvor de indledningsvis ikke forstår den de taler med, sier Ida Geertz-Jensen, forkvinne for Dansklærerforeningens grunnskoleseksjon.

I dag er det ikke åpenbart at en svensk og norsk ungdom som møter hverandre vil kommunisere med hverandre på sine nordiske språk. Det er heller ikke gitt at en svensk forfatter som skal besøke danske klasserom kan forvente at elevene vil forstå ham om han snakker på danskenes nabospråk svensk. 

– Många ungdomar är inte så intresserade av att kunna eller förstå andra språk än engelska så därför försöker de inte ens. Upplevs minsta möjliga motstånd eller svårighet så går de över till engelska, sier Victoria Fernstedt Westberg, gymnaslærer i svensk, religion og historie. 

I en globalisert verden hvor mye foregår på engelsk, er det en stor fordel at vi i de nordiske landene kan kommunisere på tvers av språkgrenser. Det er en forutsetning for et godt nordisk samarbeid, i tillegg til det historiske og kulturelle fellesskapet som Norden utgjør. Det skal vi komme tilbake til, men først en rask gjennomgang av forholdene i vårt nordiske språkfellesskap. 

De nordiske språkene deles ofte inn i øynordiske og skandinaviske språk, hvor islandsk og færøysk hører til de øynordiske og norsk (både bokmål og nynorsk), svensk og dansk utgjør de skandinaviske språkene. Dette gir altså et felles språkfellesskap med omkring 20 millioner brukere av nordiske språk.

Morsmålsfagene er faget hvor elevene virkelig skal bli kjent med sitt eget språk, men det er også det skolefaget hvor de har mulighet til å bli kjent med nabospråk. Da barn i mindre grad enn før vokser opp med å se skandinavisk barne-tv på originalspråket og dermed ikke blir naturlig eksponert for nabospråkene, er det kanskje morsmålsfagenes oppgave å sørge for at det nordiske språkfellesskapet og elevenes forståelse av skandinavisk språk ikke går tapt. Heldigvis ser vi en trend med nordisk kulturutveksling i populærkulturen. For ti år siden tok den norske tv-serien SKAM ungdom med storm over hele Norden. Siden den gang har Norge også gjort suksess med serier som Exit, Makta og Ragnarok. 

I den nordiske samarbeidsavtalen, Helsingforsavtalen, heter det at: «Undervisningen og utdannelsen i skolene i de nordiske land skal i passende omfang omfatte undervisning om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvrige nordiske land, herunder Færøyene, Grønland og Åland». Men med tanke på alt annet morsmålsfaget ifølge læreplanen også skal rekke over, er det derimot lett å tenke seg at det nordiske perspektivet forsvinner i alt annet som lærerne også skal gjennomgå.

Programsjef på Norden i skolen Anna Foucard under et besøk på Lysebu. Her forteller hun lærere som deltar på kurs for nordiske språkpiloter om hvilke muligheter som finnes på nordeniskolen.org for å undervise med et nordisk perspektiv.

Gjennomgående for alle de nordiske morsmålslæreplanene er at fagene skal lære elevene, foruten kjernekompetanser som lesing og skriving, hvordan de kan bli kritisk tenkende medborgere i et demokratisk samfunn. Dette innebærer blant annet det er et sentralt fag for, som den norske læreplanen formulerer det, «kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling.». Morsmålsfagene har et vidt spenn av temaer, en rekke mål, kompetanser og innhold som skal gjennomgås og oppnås innen elevene er ferdige.

Hvert nordiske land har også litt ulike fokus på språkopplæring og hvilke språk som er inkludert i morsmålsfaget. I Sverige og Danmark er det tydelig kun henholdsvis svensk og dansk som er en del av morsmålsfaget. Norge har to skriftspråk, bokmål og nynorsk, hvor omtrent 11 procent av norske elever har nynorsk som hovedmål og resten har bokmål som sitt hovedmål. Bokmål ligner, på grunn av sitt opphav, ganske mye på dansk skriftspråk, mens nynorsk bygger opprinnelig på norske dialekter og har flere likhetstrekk med svensk. 

Finland har også to offisielle skriftspråk, noe som gjenspeiles i utdanningssystem  deres, finsk og et svensk utdanningssystem fungerer parallelt. I Sverige er finsk et av landets fem offisielle minoritetsspråk, noe som blant annet betyr at de som identifiserer seg som Sverigefinlendere har rett til få morsmålsundervisning i finsk i skolen, om de selv ønsker det. Dette gjelder også om de ikke har noen forkunnskaper i finsk fra før. 

Ofte ser man at de «små» språkene har lettere for å forstå de «store» språkene, enn omvendt. I Norden viser undersøkelser at de rundt 70 000 som snakket færøysk er de som forstår de andre nordiske språkene best. Sverige, med svensk som det største språket, havner derimot ofte lengst nede på forståelsen av de andre språkene.

– Mine iagttagelser siger mig, at man især på Færøerne er stærke i nabosprog på grund af det tætte slægtskab med islandsk og vestnorsk, foruden at alle undervises i dansk i grundskolen, sier Mischa Sloth Carlsen, prosjektleder i NordUng.

Situasjonen på Færøyene er altså at det offisielle språket, færøysk, har samme status som det sidestilte offisielle språket dansk. På Grønland er grønlandsk det offisielle språket, men dansk er obligatorisk som første fremmedspråk.

I det nordiske språkfellesskapet er svensk det største språket, men hvilken interesse og forståelse for svensk finnes det i resten av Norden? Foruten Sverige, er Finland det landet i Norden som har de sterkeste båndene til svensk. Dette kommer av den relativt høye prosentandelen i Finland som er svensktalende. Den selvstyrte finske øyen Åland, har også svensk som offisielt språk. Resultater fra intervjuundersøkelsen «Man skal bare kaste sig du i det» viser derimot at de unge i Finland som ikke tilhører den svensktalende minoriteten er de i Norden som har vanskeligst for å forstå de skandinaviske språkene. Deres førstespråk, finsk, er et språk i Norden, men ikke et nordisk språk. De har ingen skandinavisk undervisningsspråk og lærer svensk som fremmedspråk. På Island lærer man dansk som fremmedspråk, med mindre man har en særlig tilknytning til et annet skandinavisk språk. Da har man rett på lik undervisning i norsk eller svensk, som tilsvarer undervisningen man ville fått i dansk. 

Det er flere fordeler ved å bevare et nordisk språksamarbeid og å sørge for at også framtidige generasjoner kan forstå hverandres språk på tvers av Norden. En av disse fordelene er at det fungerer som en kulturell bro. Språklige nyanser og hvordan vi ordlegger oss er også en del av kulturen vår. Ved å vise interesse og søke å forstå hverandres språk, viser vi også interesse for hverandres kulturer. Verden blir også utvides ved å forstå og kunne gjøre seg forstått med nabospråkene. Mulighetene for å studere i et annet land åpner seg og man får også tilgang til et større jobbmarked. 

Morsmålslærere kan åpne elevenes øyne for denne muligheten, men da behøver også de muligheten til å kunne samarbeide med hverandre. Selv om mange lærere ser fordelene ved et slikt samarbeid, ikke alltid slikt samarbeid, strekker ikke tiden til i en travel lærerhverdag. En av de som kjenner på dette er svensklærer Edith Marelli:

– Utmaningarna är som alltid planering och tiden. Att få in alla de där ‘extra’ grejerna som man skulle vilja göra och testa men samtidigt hinna med alla ‘måsten’, sier hun. 

Svensklæreren Edith Marelli hadde ikke samarbeidet med andre morsmålslærere fra andre deler av Norden før hun ble med i NordUng-prosjektet. Her har hun derimot fått mulighet til både å samarbeide med andre lærere i Norden, men også til å besøke andre klasserom og observere hvordan morsmålslærere i andre nordiske land arbeider. Dette har åpnet perspektivet hennes på sin egen undervisning: 

”Det är lätt att man blir hemmablind med hur man gör och alltid har gjort, men att bara förflytta perspektivet något litet kan göra att man tänker på och genomför sin undervisning på ett helt annat sätt”, sier hun. 

Svensklærer Nina Bengtsson har også deltatt i NordUng og synes at slike samarbeid åpner opp for å fornye sin egen undervisning:

”Att samarbeta med nordiska kollegor är en jättemöjlighet att hitta sätt att förnya undervisningen både vad det gäller metodik och innehåll. (…) Att mötas över nationsgränserna och ta del av varandras olika sätt att arbeta är otroligt givande”, sier hun. 

Det er ikke bare elever som skal tunes inn på det nordiske, lærere har også behov for å stilles inn på denne tankegangen: 

«Og i bund og grund har de danske lærere det måske lidt ligesom eleverne. De skal lige tunes ind på det nordiske og desværre kan vi ikke sende alle danske, svenske og norske lærere en tur på Lysebu, men så tror jeg egentlig problemet ville være løst», sier Ida Geertz-Jensen. 

Ifølge henne ville altså en løsning på problemet vært om lærere fikk mulighet til mer etter- og videreutdanning og felles inspirasjon til hvordan de i større grad kan implementere et nordisk perspektiv i undervisningen. Dette kan for eksempel foregå på Lysebu, der Fondet for dansk-norsk samarbeid holder til i Oslo, Hanaholmen som har fokus på svensk-finsk samarbeid, gjennom Nordspråk eller andre initiativ hvor lærere blir minnet på hvilke muligheter nordisk samarbeid og perspektiv kan gi.  

Det holder dog ikke at lærere kjenner til disse mulighetene – skolene må også tilrettelegge slik at det er mulig for lærerne å delta og engasjere seg i disse. 

Ingrid Lorange, redaktør og prosjekt­leder for NordUng på undervisnings­plattformen Norden i Skolen